Disse finalistene kjemper om tittelen Bondespiren 2026
Samtidig som småbruk legges ned over hele landet, finnes det personer som går motsatt vei og satser på bærekraftig matproduksjon og en livsstil nær naturen. Her er kandidatene som er stemt frem til finalen i Bondespiren 2026.
Prisen Bondespiren 2026 løfter frem og hedrer personer eller familier som i løpet av de siste årene har tatt steget inn i småbrukerlivet, og som med beskjedne ressurser viser både innsatsvilje, nytenkning og arbeidsglede når de bygger opp sitt småbruk.
Årets Bondespire, som er en ny pris opprettet av utstyrsleverandøren Wee.no, skal hedre dem som skaper mye ut av lite, som ivaretar kultur og tradisjoner, og som inspirerer andre med sin innsats.
– Etter en omfattende nominasjonsprosess har vi fått inn over 200 kandidater som kvalifiserer til å motta Bondespiren 2026. Det er fantastisk å se hvor mange som legger sjela i å bygge et liv som småbruker, og som i mange tilfeller legger en urban livsstil bak seg, forteller Vivian Wee, markedssjef i Wee.no
– Etter en grundig vurdering har vi landet på fem gode kandidater spredt over hele Norge. Alle kvalifiserer til prisen igjennom sitt brennende engasjement og helhjertede bidrag til småbruket og livsstilen. I så måte blir det ikke lett å finne en endelig vinner, forteller Wee.
Finalistene
I løpet av juni måned skal det kåres en vinner blant de fem finalistene. Den heldige får ikke bare velfortjent oppmerksomhet, men vinner også en Avenger-traktor til odel og eie.
Her er årets fem finalister.
Kathrine Kinn (33), Tytegrav – Kviteseid, Telemark
For halvannet år siden tok Kathrine Kinn et modig valg: Hun startet opp som småbruker på gården Tytegrav i Kviteseid. Den tidligere melkebonden hadde da hatt et kort opphold i «åtte til fire» hverdagslivet, men lengselen etter jord, dyr og fysisk arbeid ble for sterk for småbarnsmoren.
På småbruket, som består av 25 mål dyrka mark og totalt 1700 mål med skog, knauser og utmark, bygger hun nå opp et ysteri på egen hånd. I dag har hun melkegeiter og sau på gården, med også planer om å utvide med den bevaringsverdige kurasen Telemarksfe så fort driften er mer etablert.
Kinn ser på småbrukslivet med en blanding av realisme og idealisme. Hun har bevisst valgt å holde investeringene nede, benytte eksisterende bygninger, og bygge opp virksomheten i et tempo økonomien tåler. Målet er å skape et bærekraftig levebrød på småbrukets premisser.
– Jeg visste at det ville bli krevende å starte på nytt alene, men jeg tenkte at om jeg ikke prøvde, ville jeg angre. For meg handler småbruk om et liv med mening, der arbeidet faktisk skaper noe du kan se og ta på, sier Kinn.
– Å drive gård betyr mye arbeid, men alt arbeid er meningsfylt. Så det er egentlig et liv fylt med mening. Man kan glede seg over et gjerde, en pent snekra grind eller en restaurert låvevegg i årevis.
Åshild og Erlend Eikemo Slinning (29), Nodland Gardstun – Tysvær, Rogaland
De siste fire årene har ekteparet Åshild og Erlend Eikemo Slinning bygget opp Nodland Gardstun med fokus på selvforsyning, ressursutnyttelse og familieliv. Her dyrkes grønnsaker, frukt, bær og urter på rundt 600 kvadratmeter, samtidig som småbruket har huset både høns, ender, ullgris og andre småskalaprosjekter.
Begge har fulltidsjobber ved siden av – som anestesisykepleier og VA-ingeniør – og bruker resten av tiden på å utvikle det 4,8 mål store småbruket steg for steg. De har drenert tomten, restaurert bygninger, bygget opp uteområder og skapt et levende gårdstun til glede både for barn, dyr og besøkende.
Slinning-familien har gjort seg bemerket med sin gjennomføringskraft og kreative ressursbruk. Hos Nodland Gardstun skal ressursene helst finnes innen trillebåravstand – enten det er kompost fra husholdningen, tang fra sjøen eller gjødsel fra nabogården. Hjemmeslakt, ysting, snekring, og produksjon av egne meieriprodukter har blitt hverdagen.
– Vi ønsket å skape et sted der barna våre kan vokse opp tett på naturen, og der vi kan utvikle prosjekter som en familie. Småbruket har blitt vår livsstil, sier Åshild.
De legger heller ikke skjul på at det er stas å bli nominert.
– Vi mener Norge trenger flere som ikke bare drømmer om et småbruk, men som også drømmer om å være småbruker. Derfor håper vi småbruket vårt kan inspirere andre til å se mulighetene i det de allerede har rundt seg.
Maren Leknes og Julian Nordland (19), LN Kystgeit – Alver, Vestland
Som 19-åringer har Maren Leknes og Julian Nordland allerede tatt et valg mange bare drømmer om: å drive et småbruk på egenhånd. Siden mai 2025 har de bygget opp driften på et bruk på Padøy i Osterfjorden, med totalt 3.000 mål. All transport til og fra gården skjer med båt.
På gården driver de med oppdrett, salg og utleie av Norsk Kystgeit, en driftsmodell som kombinerer dyrevelferd, kulturlandskapspleie og moderne teknologi gjennom bruk av Nofence i stedet for tradisjonelle gjerder. Ambisjonen er både å bygge opp egen drift og bidra til å styrke bestanden av den tradisjonsrike geiterasen.
Det som særlig gjør paret bemerkelsesverdige er ikke bare alderen, men også gjennomføringsevnen. Samtidig som Maren fullfører siste året på Stend videregående og Julian er lærling som tømrer, har de etablert en virksomhet de har bygget opp helt selv.
– Utrolig gøy å bli nominert til bondespiren. Vi har alltid visst at vi ville drive gård, og det å få muligheten til å bygge opp noe eget allerede nå, føles både stort og veldig meningsfullt, sier Maren og Julian.
Driften på en veiløs øy byr på utfordringer få andre småbrukere kjenner på, men paret ser også verdien i å holde liv i distriktene og skape aktivitet der infrastrukturen er begrenset.
– Småbrukene holder liv i bygdene, tar vare på kulturlandskapet og skaper aktivitet i områder som ellers ville ligget øde. Det er givende å kunne være en del av dette, forteller paret.
Mikkel Stokke (35) og Tomine Vikse (32), Nordre Bergan gård – Sandefjord, Vestfold
For to år siden tok Mikkel Stokke og Tomine Vikse et valg som snudde opp ned på hverdagen: De kjøpte Nordre Bergan gård utenfor Sandefjord. Paret ble inspirert til å satse på landbruket etter et besøk på en vingård i England, der de fulgte opp på et råd om å «bare hoppe i det». Eiendommen fant de til salgs på Finn.no.
I dag drifter paret rundt 250 mål dyrket mark, med 40 mål epler, 20–30 mål gresskar, og det resterende til kornproduksjon. De har bygget opp en småskalaproduksjon der eplene foredles på gården, med egen pressing av eplemost og sider. Årlig produseres det nå rundt 20.000 flasker Nordre Bergan gård eplemost, og rundt 2000 flasker Raet Sider på gården.
Det som kjennetegner Nordre Bergan gård, er et tydelig fokus på ressursutnyttelse. Her brukes eplene fullt ut i et sirkulært system, der restproduktene fra pressing går videre som dyrefôr. Driften med gårdsbutikk, gresskar, korn og epler med foredling gir en diversifisert drift med flere bein å stå på, og arbeid gjennom hele året.
– Vi tenkte mye på hva som faktisk gir mening i livet, og kom frem til at det å produsere noe ekte, med hendene, gir mye glede. Det er krevende å drive gård i dag, men også utrolig givende å se konkrete resultater av det man gjør, sier Mikkel.
Mens Tomine kombinerer gårdslivet med fulltidsjobb som sivilingeniør, jobber Mikkel fulltid på gården med videre utvikling av driften. Paret har ambisjoner om å vokse videre, blant annet med smaksopplevelser og utvidet foredling.
Marius Mickelson (47) og Mona Berg (47), Nordre Fallet – Folldal, Innlandet
Da Marius Mickelson og Mona Berg tok over fjellgården Nordre Fallet i Folldal ved årsskiftet 2025, gikk de begge inn i landbruket for første gang. Med bakgrunn fra stålindustrien og helsevesenet valgte paret å bryte ut av A4-livet for å starte et nytt kapittel tett på naturen, og med fjellivet som ramme.
I dag driver de gården med rundt 300 vinterfôrede sauer og 14 ammekyr, og har allerede gjort viktige investeringer for å tilpasse driften til de krevende forholdene i fjellbygda. Med bitende vinterkulde som en del av hverdagen har de blant annet oppgradert fjøset med nytt vannopplegg og varmesløyfer for å sikre god dyrevelferd gjennom vintermånedene.
Det som kjennetegner Nordre Fallet, er et ekte og jordnært landbruk der dyrene står i sentrum. For Marius og Mona handler småbrukslivet om frihet, ansvar og nærhet til både naturen og dyrene.
– Vi ønsket å utfordre oss selv og gjøre noe helt annet med livet. Det er utrolig givende å få jobbe så tett på dyr og natur, et hverdagsliv vi har forstått vil gi oss både gleder og utfordringer.
Paret har allerede gjort seg bemerket digitalt. Gjennom sin Snapchat-konto, med flere tusen følgere og millioner av månedlige visninger, gir de folk et innblikk i hverdagen som ferske fjellbønder, og bidrar samtidig til å sette Folldal på kartet.
– Vi ser at småbrukene er avgjørende for å holde liv i bygdene, ta vare på kulturlandskapet og sikre god ressursbruk. Dette er kort og godt en givende livsstil, avslutter Mona Berg.
