Derfor bør du vente med kantslåtten – og heller dyrke en blomstereng
Når grøftekanter og randsoner klippes for tidlig, eller når viltvoksende blomster erstattes med gressplen, forsvinner viktige leveområder for pollinerende insekter. – Flere må bidra til å bedre vilkårene for pollinatorer i Norge, sier fagansvarlig for landbruksmaskiner i Wee.no, Jan Sigurd Bakken.
De summer rundt oss, stille og målrettede, og gjør en jobb vi knapt tenker over – men som hele økosystemet og matproduksjonen vår er avhengig av. Bier, humler og sommerfugler er naturens små arbeidere, ansvarlige for pollinering av både ville planter og matvekster.
I løpet av de siste tiårene har imidlertid leveområdene deres krympet dramatisk. Mindre biologisk mangfold, klimaendringer og forurensing fra blant annet jordbruket, gjør sitt til at levevilkårene blir stadig vanskeligere. I dag er nesten hver tredje pollinerende art i Norge rødlistet, og mange står i direkte fare for å bli utryddet.
Flere kan med enkle grep bli bedre til å tilrettelegge for insektene, sier fagansvarlig for landbruksmaskiner i Wee.no, Jan Sigurd Bakken.
– Vi må rett og slett bli flinkere til å tenke på bier, humler og sommerfugler. De trenger blomster som får stå i fred til de er ferdige med å blomstre og sette frø. Når vi slår for tidlig, fjerner vi insektenes matfat og deres og muligheten for livsviktig pollinering, sier Jan Sigurd Bakken.
Han mener det er på høy tid at flere utsetter kantslåtten og trimming av randsoner til senere på sommeren – særlig når det gjøres utelukkende for å "rydde opp".
– Mange ønsker å ha det striglet rundt seg, men dette ryddebehovet koster oss mange av insektene vi er helt avhengige av. Derfor er det fint om flere venter med kantslåtten til sent på sommeren, sier Bakken.
Dyrk egen blomstereng i hagen
Et annet viktig tiltak for å hjelpe pollinatorene, og som stadig blir mer populært, er å dyrke en egen blomstereng. En blomstereng krever lite plass og stell, og gir stor miljøgevinst.
– En blomstereng er både vakker, nyttig og lettstelt – og gir mat og ly til bier, sommerfugler og andre smådyr. I tillegg slipper du å klippe plenen så ofte – og du bidrar til bedre biologisk mangfold og mindre bruk av sprøytemidler, sier Jan Sigurd Bakken i Wee.no.
Du trenger ikke store flater for å dyrke en blomstereng. To til tre kvadratmeter holder lenge, sier fageksperten.
– Velg et solrikt sted der blomstene trives og kan vokse over flere år. Når du tilrettelegger skal du ikke bruke jordfres – da drar du bare opp ugressrøtter og sprer dem utover. Bruk heller en presenning eller papp over området i noen måneder for å kvele eksisterende vekster. Det gir en naturlig og skånsom forberedelse, sier Bakken.
Jorda skal ikke tilføres næring med kalk eller gjødsel.
– Naturlige blomsterenger trives best i næringsfattig jord. Gjødsling gir grobunn for uønskede vekster som utkonkurrerer de naturlige blomsterartene, forteller Bakken.
Blomsterenger er ikke vanskelige å dyrke. Foto: Paola Green
Dyrk riktige planter
Når området er klart, anbefaler Bakken å så frøblandinger med norske villblomster – arter som passer til klimaet og som våre egne insekter kjenner igjen og trives med.
Det finnes mange gode frøblandinger der ute, men sørg for at du velger både ettårige og flerårige arter som hører hjemme i Norge. Da får du en variasjon av planter som blomstrer naturlig over flere år.
Tidspunktet for såing er viktig, og her finnes det to gode perioder å velge mellom.
– Du kan så både om våren og om høsten. April eller mai gir rask spiring, men såing i september er også effektivt – da ligger frøene i jorden gjennom vinteren og spirer naturlig når varmen kommer. Bare sørg for å spre frøene jevnt og trykk dem godt ned i jorden, uten å dekke til med jord. De trenger lys for å spire, forklarer han.
Når enga først er etablert, er det bare to hovedregler for vedlikehold: Slå den bare én gang i året, og vann kun i tørkeperioder.
– Den beste tiden for slått er i august eller september, når blomstene har visnet og frøene er spredt. La slåtten ligge noen dager før du fjerner den, slik at frøene rekker å falle til bakken. På den måten sikrer du at enga blir rikere for hvert år, sier Bakken.
En velfungerende blomstereng kan gjøre stor nytte over lang tid, mener Bakken.
– Når den først er etablert skal du la naturen få gjøre jobben sin. La blomstene blomstre ferdig, la biene samle pollen, og la frøene spres. Da bidrar du til gode forhold for pollinerende insekter i ditt lokalmiljø, avslutter fagansvarlig landbruksmaskiner i Wee.no, Jan Sigurd Bakken.
